Vestvågøy Høyre ber aktuelle flyselskaper og konsesjonsmyndighetene for luftfart om å snarest mulig opprette flyrute Bodø – Leknes – Tromsø/retur .

Forbindelsene mellom Lofoten og Tromsø, bør videreutvikles og styrkes. På kommunikasjonssiden kan dette gjøres mest fordelaktig ved å opprette en ny flyrute mellom Bodø – Leknes og Tromsø.

Forbund etter forbund har sagt nei vikarbyrådirektivet. I dag sa også LO nei til vikarbyrådirektivet. I forrige uke sa Unio nei.

LO og Unio har til sammen over en million medlemmer. Vedtakene gjør at AP nå må tenke seg om. Fagbevegelsen er uenig med AP, mens Høyre og Frp sjølsagt støtter alle tiltak som kan svekke fagbevegelsen. SV har hele tida stått skulder ved skulder med fagbevegelsen i denne saken.

I den siste tidens glede over nye funn av olje og gass, bærer det helt over for noen i ren bekymring for at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal gå glipp av utviklingen, og kanskje true grunnlaget for et rørsystem for olje og gass langs hele kysten. Høyres 2. nestleder i Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen argumenterer i Lofotposten 19.1. for at det ”oljehullet” som er i kartet mellom Helgeland og Barentshavet snarest må ”utvikles” for at en skal oppnå en konsistent og helhetlig politikk. At miljøvernministeren vil vente med oppstart av petroleumsvirksomhet i disse områdene, karakteriserer han som hul symbolpolitikk. Dette viser at Nordland Høyre inntar et grunnleggende ulikt syn fra SV på hva som er dagens behov og fremtidsmuligheter.

Norge har forpliktet seg til å kutte i utslipp av klimagasser, og et godt tiltak for dette er å begrense petroleumsvirksomheten. Dette er i høy grad realpolitikk, og kan gi positive konsekvenser med tillit og internasjonalt handlingsrom i viktige spørsmål. Norge er i posisjon til å påvirke gjennom egen politikk, og her er reduserte utslipp fra olje/gassvirksomheten det viktigste området.

Politisk uttalelse fra Årsmøte i Vestvågøy SV:

Ved årsskiftet fikk vi en kraftig smakebit på ekstremværet vi kan vente oss mer av dersom vi ikke gjør noe med klimaet. Klimaforskningen viser at vi på grunn av menneskeskapte klimagassutslipp kommer til å oppleve stadig mer ekstremvær, sjøl om dette ikke nødvendigvis innebærer flere og sterkere stormer/orkaner. Og selv om Norge med sin langstrakte kyst ligger utsatt til for vær og vind, vil de ekstreme værtilfellene like gjerne ramme innlandet i form av flom og ras, men de fattige landene vil bli langt hardere rammet enn oss. Forskningen viser også at nettopp de med minst ressurser til å takle ekstremværet også vil få de største værendringene.

Politisk uttalelse fra Årsmøte i Vestvågøy SV:

Samhandlingsreformen er iverksatt med virkning fra 2. januar 2012. I løpet av 3-4 år skal hele reformen være gjennomført. Hensikten er å forebygge helse blant innbyggerne bedre enn i dag. Følge opp ferdigbehandlede pasienter på en mer aktiv og helsefremmende måte enn sykehusene gjør, samt utvikle et mer variert helse- og omsorgstilbud til beste for brukerne og til en lavere kostnad for samfunnet.

Har det vært noen form for offesielt politisk engasjement i f.m. det faktum at all sjøverts godstransport, utover det hurtigruten tar, seiler forbi Vestvågøy? Lofotens største kommune, pluss Flakstad og Moskenes, er satt på sidelinja hva angår det potensiale som ligger i “Kystens Riksvei nr.1”!

Vi befinner oss midt i leia, vi har tyngden av folket, vi har et allsidig næringsliv, vi har flere gode havner og århundrer med maritime tradisjoner, – men vi har i praksis idag “ingen anløp” av rutegående godsbåttrafikk! Vi blir bokstavelig talt “forbigått”!

I 1992 uttalte Kåre Willoch, som leder i den daværende forsvarskommisjon, at Norge “må være forberedt å ta en større andel av en totalt sett mindre oppgave.” Med Sovjetunionens og Warszawapaktens kollaps som bakteppe, lå det i kortene at NATO måtte inn i en omfattende reform, drevet av et nytt sikkerhetspolitisk bilde og en rivende militærteknologisk utvikling. Willochs fremsynte uttalelse skal selvfølgelig ikke tillegges for tung profetisk verdi, men den gir seg likevel særlig til kjenne i dagens situasjonsbilde.

USA tar stadig en større del av den finansielle byrde for NATO-samarbeidet, så mye som 75% av alliansens virksomhet hviler på amerikanske skuldre. Dette skyldes naturligvis mye engasjementet i Afghanistan, men er også et uttrykk for de massive kuttene EU-landene foretar i sine forsvarsbudsjetter. Da NATO erklærte sitt nye strategiske konsept høsten 2010, bar det på mange måter preg av en allianse på defensiven.

Svært mange ungdommer som intervjues i avisene svarer nei til oljeboring og ja til vindmøller i Lofoten. Skreller vi bort ”artigkaran” og litt sleivkjefta ungdom som vil ha vindmøller hvis de plasseres i nabobygda eller hvis de er malt rosa, så står vi likevel igjen med en klar majoritet som går inn for vindindustri fordi det er miljøvennlig.

I første utkastet til byplan for Svolvær var det fremhevet viktigheten av å beholde markagrensa slik den er i dag. Ved behandling i Hovedutvalget for Næring, Plan og Utvikling har imidlertid det borgelige flertall den motsatte oppfatning. Byplan er nå på andre gangs høring, og det er nå viktig å se sammenhengen mellom natur, fysisk aktivitet, helse og trivsel for befolkningen.

Svolvær og Kabelvåg er steder i Vågan med forholdsvis tett bybebyggelse, og har vært begunstiget med et turterreng som mange kan misunne oss. Svolvær-marka, Kongsmarka og Kabelvåg-marka har i denne sammenheng vært og er en gave til befolkningen. Arealet fra dagens bebyggelse og til fjellfoten er ikke stort, men er fortsatt et friområde hvor du kan føle at du virkelig er ute i guds frie natur.

De av oss som tråler internett daglig, kunne ikke unngå å legge merke til at flere store nettsider var sensurert på onsdag. Selvsensureringen av blant annet Wikipedia og Google er en del av protesten mot SOPA (Stop Online Piraty Act) og PIPA (Protect IP Act) som er forslag fra den amerikanske underholdningsindustrien, som kongressen i USA nå vurderer. Mange mener at SOPA og PIPA kan ødelegge internett slik vi kjenner det i dag. Saken handler om sensur og personvern. Amerikanske politikere vil hindre deg i å besøke nettsider som de mener strider mot åndsverksloven og i følge forslagsteksten er det ikke mye som skal til for at en side blir blokkert. SOPA og PIPA vil i aller høyeste grad påvirke norske nettsurfere, blant annet vår daglige dose av Facebook, Twitter, YouTube etc. Forslagene vil gjøre nettsurfingen vår mindre trygg på grunn av potensiell tukling med registreringer og domenenavn. Årsaken til at jeg skriver dette innlegget er at høringsfristen på ny åndsverkslov i Norge gikk ut i september 2011. Den nye loven er i følge advokat Jon Wessel-Aas SOPA-light. Forslaget fra kulturminister Anniken Huitfeldt åpner for registrering av IP adresser, uten noen som helst form for konsesjon, som er knyttet til krenkelser av opphavsretten, og blokkering av sider som gjør innhold i strid med opphavsretten tilgjengelig. Så hvem bestemmer om en nettside krenker opphavsretten? Underholdningsindustrien? Medietilsynet? Domstolen? Medietilsynet vil ikke ha en slik rolle, de sier selv: “Medietilsynet har som overordnet mål å fremme ytringsfrihet. En oppgave om å pålegge stenging eller sletting av nettsider har et annet formål, og det er en fare for at en slik oppgave i større grad vil kunne rokke ved de overordnede mål tilsynet styreretter”. Tiltak som svekker ytringsfriheten og personvernet er Venstre mot. Venstre stemte mot Datalagringsdirektivet, og vil stemme mot SOPA og PIPA-likende lover i Norge. Venstre vil ha bedre digitalt personvern.

Jeg har registrert at fiskeriministeren ikke later til å møte diskusjonen/problemet angående leveringsplikt for trålflåten. Og la det være sagt med en gang, etter mitt syn vitner det om en minister som er redd for å ta de utfordringer norsk fiskerinæring byr på !

I stedet har hun satt av snart 13.000 tonn torsk til et bifangstfiske for kystfiskeflåten under 21 meter, noe som kun har ført til diskusjon om ”urettferdighet” på grunn av at mange under 11 meter mener seg tilsidesatt da de ikke har fartøy for å møte værforholdene som råder langs kysten i Nord-Norge på høsten. Samtidig vil de over 21 meter være med på leken, men får ikke det på grunn av at det er tatt kvantum fra de under 21 meter. Det er snakk om at det som er tatt utgjør ca 4 % av fartøykvotene. Dette utgjør fra 1,16 tonn for de minste til 6,9 tonn for de største. I kroner vil det bli ca kr. 13.000,- for de minste og kr. 76.000,- for de største.

På kontoret mitt har jeg hengende et kart over den norske kontinentalsokkelen. Fra sør i Nordsjøen til langt nord i Barentshavet ligger feltene tett i tett. Det er et helt eget land der ute på havbunnen hvor velferden pumpes opp.

Men på kartet mitt er det et hull i det “parallelle Norge.” Fra Helgeland til sør-Troms er det ingenting. Bare blått hav. På tross av at det er nettopp i disse områdene noen av de mest lovende feltene befinner seg. Debatten har rast politisk, i mellomtiden har industrien gjort nye funn andre steder.

Nordmenn fikk en nyttårsgave da et nytt gigantfunn på norsk sokkel ble offentliggjort nylig, nemlig feltet Havis i Barentshavet.

De første anslagene på Havis, som ligger 7 kilometer sørvest for Skrugard, lyder på 200-300 millioner fat olje.

Høsten 2011 var det forhandlinger mellom Båteierseksjonen og Mannskapsseksjonen i Norges Fiskarlag. Forhandlingsmøtet fant sted i Geiranger, på Union Hotell som for øvrig er et fint hotell som er dyktig til å legge til rette for slike møter.

Forhandlingene foregikk på normalt vis, etter mønster av tidligere forhandlinger, og begge parter måtte gi noe for å få noe.

Kultur gir flere innbyggere. Vestvågøy har fått flere innbyggere pga kultur. Derfor blir det for unøyaktig når Frp´s Odd Eskil Andersen støtter seg på Telemarksforsknings rapport og hevder at kultur ikke gir flere innbyggere.

La oss først definere hva som er kulturnæringer (Regjeringen definisjon):

Stort sett hver dag kjører jeg mitt barn til skolen ved Leknes skole, og stort sett hver dag ser jeg hvor håpløs og trafikkfarlig skoleveien er. Det har vært en god del innlegg allerede, men i all hovedsak synes jeg det har dreid seg mest om farsen “den fjerde armen”, ikke om våre barns rett til en trygg skolevei.

Idag, 09 januar, kjørte jeg mitt barn til skolen, og forventet at den fjerde armen var stengt som annonsert, dette var den ikke. Den største irritasjonen lot seg komme hos min sønn, som er første klassing, og som synes det er stas å kunne få gå hjem fra skolen. Siden undergrunnen skulle åpnes idag, ville vi ikke at han skulle gå hjem alene, fordi han da blir nødt å krysse veien der det er til dels uoversiktlig biltrafikk. Hvorfor kan man ikke holde seg til de vedtak som er gjort og stenge av armen og utarbeide den, når det er annonsert om det?

En slik heading er vel ingen nyhet for noen og kanskje et feilvalg av Avisa Nordlands redaktør for sin leder 4. januar. Kampen om Lofoten har pågått i 12 år og vil sikkert pågå mange år framover også. I lederen skriver redaktøren følgende: Sjefen for Oljeindustriens Landsforening, Gro Brækken, har et godt poeng når hun er utålmodig etter å komme i gang. At hun er utålmodig vet vi alle, men at hun har et godt poeng, synes jeg redaktøren belyser heller dårlig. Jeg mener faktisk at hun har et dårlig poeng, sett både fra Lofoten, Nordland og landsdelen. Det håper jeg redaktøren også mener, uansett holdning til oljefritt LoVeSe.

Mitt utgangspunkt er sjølsagt et oljefritt LoVeSe. Derfor mener jeg en åpning av havområdene vil være meget uheldig, for de store og sårbare naturressursene her og for de viktige basisnæringene i disse regionene. En rask tilgang til Lofoten eventuelle naturressurser under havbunnen, for å komme raskere til eventuelle funn i sørøst-Barentshavet, vil være et dårlig poeng for LoVeSe. Men også for Nordland/Troms vil en et ledningsnett fra Norne til Barentshavet være en dårlig idé med tanke på regionale ringvirkninger. Så da blir det eneste gode poenget at oljeselskapene og oljeindustrien på Sør- og Vestlandet enkelt kan ta ut eventuelle naturressurser i nord til lavest mulig kostnad og mest mulig aktivitet i disse regionene.

Med Lofotrådets vedtak om etablering av et veiselskap i regionen, må en anta at Veipakke Lofoten kommer med i den nye utgaven av Nasjonal Transportplan (NTP), og kanskje rykke foran en del andre prosjekter. Da kan Statens Vegvesen starte arbeidet med planverket for de fremtidige kommunikasjonsløsningene i Lofoten.

Når kommunestyret i Vestvågøy om kort tid skal vedta neste års budsjett er jeg svært glad for at forslaget som nå er lagt ut legger opp til å opprettholde sosialhjelpsatsene. Et av forslagene som lå inne som sparetiltak for neste års budsjett var et flatt kutt på ti prosent i satsene for sosialhjelp, men den bredt sammensatte posisjonen ble enige om at dette ikke ville være et tiltak vi kunne stå inne for.

Samtidig som budsjettforslaget ble framlagt kom Nav med en rapport som skal gi anbefalinger for fattigdomsbekjempelse. I rapporten skriver Nav at sosialhjelpen bør økes:

Posisjonen i Vestvågøy Kommune har i formannskapet vedtatt et budsjett for 2012. Av vedtaket fremgår det at kulturmidlene til frivillige lag og foreninger reduseres med kr 60.000 og at beløpet overføres til Lofoten Pianofestival. I klartekst betyr dette at man tar kr 60.000 fra frivillige lag og foreninger som hele året arbeider for kulturtiltak, i hovedsak for barn og unge, og overfører beløpet til en festival som varer 2-3 dager. Hvilket signal sendes da ut til frivilligheten i Vestvågøy??? Er virkelig en kortvarig festival viktigere å støtte enn det arbeidet som mange typer frivillige lag og foreninger utfører hele året. Er det virkelig ikke mulig å gi støtte til Lofoten Pianofestival uten å ta disse pengene fra det frivillige arbeidet i lag og foreninger i Vestvågøy?

For noen år siden ble det innført en ny modell for fordeling av kulturmidlene i Vestvågøy som går ut på at det er fagrådene for sang og musikk, idrett, barn og unge som fordeler brorparten av kulturmidlene. Denne modellen fungerer godt og bør derfor fortsette. Det som nå skjer er at formannskapet selv ønsker å fordele deler av kulturmidlene som tidligere var øremerket for frivillige lag og foreninger. Skal det oppfattes som mistillit til fagrådene for det arbeid de har gjort ved fordeling av kulturmidlene?

Vi har den siste tiden sett hvilken ødeleggende effekt ekstremvær kan ha på bygninger, veier og annen infrastruktur. Vi er her til lands i stand til å holde samfunnet i gang på tross av slike hendelser, og ingen verken sulter eller lider i særlig grad på grunn av værets ødeleggelser. Slik er det dessverre ikke for verdens fattige. De merker stadig mer til de ødeleggende effektene klimaendringene har. Større hyppighet av ekstremvær har ødelagt avlinger rundt om i verden. Tørke i Ukraina og Russland drev hveteprisene i været, mens flom i Vietnam og Thailand har hevet risprisene til et nivå som gjør at stadig flere ikke har råd til nok mat. Så mange som 44 millioner mennesker er drevet ut i fattigdom som følge av økende matpriser. FNs klimapanel kom nylig med en ny rapport som konkluderte med at menneskeskapte klimaendringer allerede har ført til mer ekstremvær. For å møte denne trusselen må vi kutte CO2-utslippene drastisk. Vi må så snart som mulig få på plass bindene avtaler som reduserer klimautslippene. Regjeringen må videreføre klimaforliket og sørge for at målene i denne avtalen nås. Samtidig må vi tenke klimatilpasning gjennom å bygge blant annet veier og kaier sterkere og høgere opp fra flomålet samt hus i sikre områder. Lokale plan- og bygningsmyndigheter har her et spesielt ansvar.